John Hammersmark under opptak til Kompani Lauritzen. Foto: Matti Bernitz.

Forberedt på det uforberedte

Rederiforbundets direktør for sikkerhet og beredskap, John Hammersmark, er i disse dager å se på tv-skjermen som kaptein i Kompani Lauritzen på TV2. Han har over 20 års erfaring som yrkesmilitær og forlot Forvaret som oberstløytnant i 2015. Å være forberedt på kriser er noe man også må jobbe med i næringslivet. – I forberedelse og håndtering av kriser er det viktig å fokusere på ting man kan gjøre noe med. I denne erkjennelsen er det avgjørende å sørge for fleksibilitet, alternative planer og en organisasjon som er forberedt på det uforberedte, sier Hammersmark.

I Kompani Lauritzen på TV2, er ulike kjendiser deltakere på rekruttskolen for opptak til Dag Otto Lauritzens fallskjermjeger-kompani. Programmet har fokus på mestringsfølelse, personlig vekst og reelle utfordringer.

Hvorfor sa du ja til å være med på Kompani Lauritzen?

-Det var ikke en avgjørelse som kom av seg selv, sier Hammersmark. - Det er mildt sagt ukjent terreng å bevege seg inn i med tanke på den enorme interessen folk har for programmet og min bakgrunn fra norske spesialstyrker med tilhørende hemmelighold. Jeg trengte derfor noen runder med folk jeg kjenner godt og som jeg stoler på, forteller han.

Blant dem han diskuterte mulig deltakelse med var den gang påtroppende forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Han sa uten betenkningstid at «det må du gjøre». Tilbakemeldingene jeg fikk fra andre var også at programmet oppfattes som veldig positivt for min tidligere arbeidsgiver Forsvaret. Det var et ønske fra flere at Hammersmark med sin bakgrunn skulle bidra til å utvikle Kompani Lauritzen videre. Og selvfølgelig måtte også dagens arbeidsgiver, Norges Rederiforbund, gi sin tillatelse.  -Jeg har en meget raus sjef her i huset, sier Hammersmark om administrerende direktør Harald Solberg.

Deretter måtte han ta stilling til om han kunne leve med eksponeringen og det å bli gjenkjent på butikken.

-Etter at sendingene har gått på lufta kan jeg fortelle at jeg ennå ikke er gjenkjent. Det kan muligens skyldes at jeg stort sett sitter på hjemmekontor i kjelleren, bruker munnbind på den lokale Kiwi’en og ellers ikke er spesielt mye rundt om dagen, smiler han.

Den siste faktoren Hammersmark måtte vurdere var om han selv kunne stå inne for programmets profil og innhold. Han opplever at Dag Otto Lauritzens prosjekt med å gjenskape erfaringer fra hans tid som fallskjermjeger, er så tett opp til virkeligheten som TV-formatet, deltakernes egenskaper og tiden til rådighet setter grenser for. Det er ingen utstemming, det er ikke baksnakking og allianser. Målet er at alle skal lære mest mulig om seg selv. Deltakerne skal utvikle seg innenfor de utfordringene og på de arenaene som det militære systemet kan tilby. Og like viktig; de skal lære verdien av å hjelpe andre og å samarbeide.

Hammersmark under opptak til Kompani Lauritzen. Foto: Matti Bernitz.

 

Du sier i programmet at man må i kjelleren for å bli ordentlig kjent med seg selv. Men så vil kandidatene bli den beste utgaven av seg selv. Hva legger du i det?

-I dagens samfunn lever vi med ekstrem informasjonstilgang, stor grad av trygghet, massevis av sikkerhetsnett og komfortable hverdager, sier Hammersmark.

-Da er det ikke vanskelig å komme seg gjennom, det er fullt mulig å late som man er en annen eller bare la det skure og gå. I Kompani Lauritzen tar vi fra kandidatene alle disse hverdagslige godene for å skape usikkerhet rundt hva som kommer og hvor lenge den usikre situasjonen skal vare. Vi utsetter dem i tillegg for belastninger og utfordringer, som er overkommelige, men som koster reell personlig mobilisering. Hensikten er å lære kandidatene at mennesker kan mer enn en tror, selv om man er redd, sliten, sulten eller kald. Vi kan hvis vi bare vil nok. Gjennom progresjon og belastning over tid ser kandidatene dette selv. Det er når man er i kjelleren, som selvsagt er en metafor for å slite, møte motstand og ubehag over tid, at man blir kjent med seg selv. I kjelleren har man ikke overskudd til å spille skuespill eller å være øyentjener; der er man skikkelig seg selv. Og jeg tror det er mange som ikke har hatt gleden av å møte seg selv i den versjonen. Jeg kan ikke huske å ha møtt noen som har opplevd det uten å verdsette det i etterkant, sier Hammersmark.

Verdien av kulturen, utfordringene og det man gjør er viktig for et team. Hvordan overfører du det til jobben i Rederiforbundet?

-Jeg har så mye av dette i meg etter mange år i Forsvaret at mye av det nok er ubevisst. Jeg tror på å dyrke forskjellighet, ikke bare akseptere det, men dyrke det. Svake ledere kloner seg selv, mens sterke ledere tør å velge folk rundt seg som utfordrer og er annerledes enn dem selv. Uten mangfold og forskjellighet blir team konforme, konvensjonelle og traurige, sier han. Hammersmark understreker verdien av å hjelpe hverandre og bevisst unngå individualisme. Før eller siden vil du trenge hjelp selv. Det skaper sosiale avhengigheter i team, ekte tillit og dermed samarbeidsklima som kan lede til de verdiene som preger alle sunne høyprestasjonsteam som for eksempel alpinlandslaget.

-I Rederiforbundet er vi helt klart verdidrevet, og verdiene våre skal reflekteres i både ord og handling. Det skaper et avgjørende fundament for medarbeiderne og for organisasjonen, sier han.

I Kompani Lauritzen må kandidatene tåle ubehag og usikkerhet over tid. Dessverre har mange også følt på dette under pandemien - næringslivet er intet unntak. Hvordan kan personer og bedrifter forberede seg på det usikre?

-Det er avgjørende viktig å forlate ideen om kontroll, sier Hammersmark. - Hvis du sitter med en følelse av å ha fått kontroll kan du være sikker på at du er utsatt for en bedøvende illusjon. Ledere må leve med usikkerhet og minimal mulighet til å predikere fremtid. Man må derfor fokusere på ting man kan gjøre noe med. I denne erkjennelsen er det å sørge for fleksibilitet, alternative planer og en organisasjon som er forberedt på det uforberedte avgjørende. Det er også usedvanlig viktig at ledere makter å ta vare på seg selv, sikre egen lading og energi. På den måten kan de spre det samme til medarbeidere og organisasjoner. En leder som over tid reflekterer mindre humør og energi enn sin egen slitne gjeng vil ikke lykkes, sier han. 

Hvordan jobber dere i Beredskapsavdelingen på dette området overfor Rederiforbundets medlemmer?

-I Rederiforbundet oppfordrer vi medlemmer til å skape kultur og rutiner for å agere hurtig basert på enkelhet og fleksibilitet. Selv har jeg ingen tro på tiltakskort for alt. Det er for mye som kan skje. Mitt råd vil være å skape team som kan håndtere det utenkelige. Kan du håndtere det utenkelige, så kan du også håndtere det sannsynlige og tenkelige. I FSK pleide vi å si at «det neste oppdraget er et oppdrag vi ikke har trent på». Og det viste seg ofte å være riktig.

Hva har du selv lært av å være med i Kompani Lauritzen?

-Jeg har lært at filosofien rundt utdanning av unge soldater også fungerer på godt voksne mennesker med svært forskjellig utgangspunkt, sier Hammersmark.

-Gjennom strabasene opplever de ekte mestringsfølelse, økt bevissthet rundt sine sterke og svake sider, og de blir kjent med seg selv på en ny måte. Det er utrolig hyggelig med de tilbakemeldingene deltakerne har gitt i etterkant. Flere av dem forteller om viktige kursendringer i livet.

John Hammersmark har 23 års bakgrunn som yrkesmilitær, og forlot Forsvaret som oberstløytnant i 2015. Han har blant annet hatt fire perioder i Afghanistan, sist som sjef for Forsvarets spesialkommando (FSK) sine operasjoner i Kabul i 2012.