Sommervikarene Jon Magnus Moen (f.v.), Sindre Hestmo, Helle Johnsgård Jensen og Petter Nordby.

Hvordan skal fremtidens nullutslippsskip se ut?

Det var oppdraget NTNU-studentene Helle Johnsgård Jensen, Jon Magnus Moen, Sindre Hestmo og Petter Nordby, fikk fra rederiet Torvald Klaveness. Resultatet av den spennende sommerjobben, ble presentert i Rederiforbundet tirsdag.

Studentene landet på to konsepter for fremtidens nullutslippsskip for Deep Sea-shipping, basert på to ulike typer drivstoff. Den ene modellen bruker ammoniakk, den andre belager seg på metanol og krever at en finner en løsning for å fange opp og lagre CO2.

Her er en smakebit av beskrivelsen de har lagt ut på nettsidene til rederiet Torvald Klaveness:

*Ammonia is the energy carrier in the first concept, based on using future ammonia fueled internal combustion engines, only requiring small modifications to the machinery system from today’s trading vessel. As a fuel, ammonia has no carbon and no direct CO2 emissions. The challenge with such a solution is identified as the low flexibility for tank placement due to safety and need for cooling, however we are optimistic for the tank technology and class rule development on this front.

*The second concept design, and perhaps even more futuristic, is a vessel sailing on methanol as an energy carrier and converted to energy through fuel cells. This would give large flexibility for tank placement, but a need for storage of both fuel and CO2. This concept design requires larger modifications to the machinery system when compared to the vessel running on ammonia but could also create new ways on keeping up with the technological development through perhaps leasing of fuel cells for the owner. The collected CO2 in the tank would be re-used at the next methanol bunkering, making this solution free of CO2 emissions. A common factor for both fuels is that they can be produced by solely green energy in the future.

Les mer om studentprosjektet her! 

Mulig å dekarbonisere

Felles for begge løsningene er at de per i dag ikke er lønnsomme. Fossile drivstoff er mindre kostbart og mer effektivt. Derfor må en videreutvikle teknologien, myndighetene må legge til rette for omstillingen med incentiver og reguleringer, og en trenger gode internasjonale regelverk – gjennom IMO – for å sørge for at alle rederier står i samme konkurransesituasjon, konkluderte de fire NTNU-studentene.

- Maritim næring trenger de kloke hodene for å nå målene om dekarbonisering av skipstrafikken. Jeg er imponert over presentasjonen, sa administrerende direktør Harald Solberg som innledet frokostmøtet.

- Teknologien finnes, og rederiene er klare til å gå foran for å få videreutviklet løsningene, fastslo CEO i Torvald Klaveness, Lasse Kristoffersen.

Studentene selv er optimistiske med tanke på fremtiden til maritim næring, og mener det er mulig å dekarbonisere skipsfarten.

- Det finnes levedyktige drivstoffalternativer, og nullutslippsteknologier er rett rundt hjørnet. Vi mener det vil være mulig å redusere klimagassutslipp til null uten at det blir altfor kostbart – i hvert fall ikke for sluttbrukeren.

 Et nytt blikk

To av studentene, Helle Johnsgård Jensen, Jon Magnus Moen (begge 24) har ett år igjen av masterstudiene i Marinteknologi. Hun spesialiserer seg på prosjektledelse, mens han har valgt kybernetikk. De er glade for den muligheten og friheten Klaveness har gitt dem gjennom seks sommeruker.
-Vi kan se på dagens skip med nye øyne, og lettere frigjøre oss fra tradisjonelle løsninger, sier Jon Magnus.
-Selv om våre modeller ikke akkurat er klare til å settes i produksjon, så håper vi at elementer av løsningene kan tas videre i den omleggingen bransjen er inne i, sier Helle.

-Hvorfor valgte dere maritim næring?

-Jeg har alltid hatt interessen for havet og båter, og er glad i å være på sjøen. Oljealderen og den utviklingen som Norge har vært gjennom, har fascinert meg lenge, også er det kult at vi faktisk er en stor sjøfartsnasjon selv om vi er et lite land, sier Helle.
Hun ønsker mest av alt en jobb der hun kan lede prosjekter som bidrar til innovasjon i bransjen.

Jon Magnus er nærmest flasket opp med båt og verft på Sunnmøre, så for han var valget enkelt.

-Jeg har en far som har jobbet innen maritim næring, og har vært på besøk ved verft siden jeg var liten. Det har alltid fascinert meg, sier han.

-Hva er drømmejobben?

Jeg har valgt kybernetikk, og vil helst jobbe med digitaliseringen av skipsfarten, autonome løsninger og slikt. Samtidig ønsker jeg å bruke miljøengasjementet i jobbsammenheng, sier Jon Magnus.

-Tror dere på rederienes miljøengasjement?

-I begynnelsen var det kanskje mest for omdømmet, nå tror jeg rederiene er genuint opptatt av å finne alternative løsninger og dekarbonisere flåten, sier Helle.

-Det er det som er fremtiden, sier Jon Magnus.