Myndigheter i alle land oppfordres av FNs maritime organisasjon, IMO, om å legge til rette for mannskapsskifte. Men lite skjer. Nasjonale myndigheter har vist stor handlekraft gjennom strenge tiltak for å håndtere smittefaren. De samme myndighetene har dessverre ikke vist like stor handlekraft for å sikre at samfunnets grunnleggende vareforsyning skjer på forsvarlig vis.
De fleste land i verden er enig i at sjøfolk er samfunnskritisk personell. Likevel fører reiserestriksjoner og karantenekrav til store utfordringer med å gjennomføre mannskapsskifter for sjøfolk i det omfang som nå trengs. Det er om lag 200 000 sjøfolk som venter på å bli byttet ut. Rederiene har vært nødt til å forlenge kontraktene for mange tusen sjøfolk og mange har vært opptil tre til fire måneder lenger om bord enn kontraktene deres tilsier. Den menneskelige siden av dette begynner å bli kritisk. Vi kjenner til tilfeller hvor sjøfolk har mistet sine nærmeste, men de kommer seg ikke hjem for å kunne ta farvel. Situasjonen er en enorm belastning for den mentale helsen.
Mye tyder på at verdenssamfunnet ikke forstår alvoret i det som nå skjer. Vi nærmer oss sommerferie i mange land. Vi kan ikke risikere at politiske ledere tar ferie uten å ha lagt til rette for forsvarlig mannskapsskifter i det omfang som trengs. Det vil i verste fall kunne føre til ytterligere forlengelse av tjenestetiden om bord for sjøfolk som allerede er svært slitne. Det rammer sjøfolks mentale helse, arbeidsforholdene og til syvende og sist også sikkerheten om bord.
Rederiforbundet jobber sammen med Utenriksdepartementet, Det internasjonale rederiforbundet, Det europeiske rederiforbundet og en rekke andre internasjonale organisasjoner for å finne løsninger som gjør at sjøfolk kan komme seg av og på skipene de jobber på. I begynnelsen av mai ble en veileder for trygge mannskapsskifter utarbeidet i regi av den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO. Vi ber nå internasjonale myndigheter opprette en korridor for sjøfolk slik at de kan mønstre på- og av uten å bli rammet av nasjonale reiserestriksjoner.
Nå når stadig flere land åpner opp samfunnet må forflytning av sjøfolk stå øverst på prioriteringslisten i alle land med sentrale havner. Sjøfolk kan ikke holdes på skipene i det uendelige, mot sin egen vilje. Hvis vi ikke raskt får en løsning på problemene, vil verdenshandelen stoppe opp. Det vil få dramatiske konsekvenser for verdensøkonomien og vareflyten - også den som skal til og fra Norge. Det internasjonale samfunn må ikke svikte de som har holdt hjulene i gang gjennom denne krisen.
