Norskeide bedrifter er avhengige av å beholde egenkapital

Vi forstår at det er viktig for det politiske Norge å unngå at de rikeste betaler mindre skatt. Våre 11 næringsorganisasjoner representerer de aller fleste norske små og store eiere av små og store bedrifter i hele Norge, i alle deler av næringslivet. Det vi ber om er at eierne må få beholde mer av den kapitalen som er bundet opp til bedriftene, den arbeidende kapitalen. Dette for å styrke norskeide bedrifters likviditet og evne til å omstille seg i en krevende tid.

Den arbeidende kapitalen er skilt fra privat kapital i formuesskatten. Det er nettopp for å sikre at de rike betaler skatt av sin formue, den formuen som er til privat bruk. Vi mener det er skadelig for norsk økonomi å formuesbeskatte det som er investert i bedriftene. Driftsmidler, næringseiendom og verdipapirer skattlegges uavhengig av bedriftens inntekter. Det er problematisk på flere måter.

For det første medvirker det til at norskeide bedrifter ikke investerer så mye i ny teknologi og omstilling som de burde. Dette kan ramme vår konkurransekraft og svekke mulighetene til å ha lønnsomme arbeidsplasser i fremtiden. For det andre er det særlig problematisk i vanskelige tider, som nå, å ta likviditet ut av bedriftene. Norske små og mellomstore bedrifter, særlig ute i distriktene, er avhengige av eiernes kapital for å overleve. Mange opplever det som kritisk å få svekket likviditet i en tid hvor omsetningen svikter og er usikker, mens utgiftene løper. Og for det tredje er det vanskelig for gründere å stå løpet fra investering til avkastning når investeringene skattlegges hvert år før bedriften har begynt å tjene penger. Det tar ofte mange år.

Dette er hovedgrunnene til at de land som har formuesskatt, har en mer moderat beskatning av den arbeidende kapitalen enn det vi har i Norge. Det som er vanlig, og rimelig, er at eierne betaler skatt når de tar ut utbytte fra bedriftene. Norske eiere betalte i 2019 anslagsvis 20 mrd. kr i utbytteskatt, dvs. at eierbeskatningen (forstått som formuesskatt på arbeidende kapital + utbytteskatt) utgjorde om lag 30 mrd. kr i 2019. Dette er en tidobling siden 2006, året da vi innførte utbytteskatt i Norge. Det som skiller Norge fra våre naboland er at utbytte tas ut for å dekke eiernes formuesskatt.

Norsk næringsliv har møtt store utfordringer i 2020, og 2021 blir et krevende år. Svært mange bedrifter har fått likviditetsutfordringer som følge av koronakrisen og bortfall av markeder både lokalt og internasjonalt. Med svekket likviditet i 2020 stopper omstillingene opp i norsk næringsliv. Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedrifter i 2021 får beholde mest mulig egenkapital, og at formuesskatten på arbeidende kapital fjernes i løpet av de nærmeste årene. Den arbeidende kapitalen er bundet opp til bedrifter og arbeidsplasser, og vi mener at en fjerning av denne skatten vil styrke norske eieres og bedrifters muligheter til å betale skatter og avgifter og finansiere vår felles velferd i årene fremover.

 

Hilsen 11 næringsorganisasjoner som samarbeider om å styrke norsk privat eierskap:

Adm. direktør Ole Erik Almlid, Næringslivets Hovedorganisasjon

Adm. direktør Ivar Horneland Kristensen, Hovedorganisasjonen Virke

Adm. direktør Harald Solberg, Norges Rederiforbund

Generalsekretær Sigrid Hjørnegård, Norges Bondelag

Generalsekretær Otto Gregussen, Norges Fiskarlag

Adm. direktør Geir A. Mo, Norges Lastebileier-Forbund

Adm. direktør Per Skorge, Norges Skogeierforbund

Adm. direktør Arne Rørå, NORSKOG

Adm. direktør Julie Brodtkorb, Maskinentreprenørenes Forbund

Adm. direktør Olaf Thommessen, SMB-Norge