Noen oppklaringer om havsnød, redningsaksjoner og betaling

Alle skip i havsnød får heldigvis hjelp til å redde liv, helse og miljø. Uavhengig av hvordan eierskapet er organisert eller hjemmehørende. Dette er et etablert og grunnleggende prinsipp som gjelder både langs vår egen kyst og internasjonalt.

I etterkant av helgens redningsaksjon av Viking Sky har det oppstått en debatt om skattebidraget til Norge fra rederiets eier. I denne diskusjonen må vi skille mellom lover og regler for havsnød og skattemessige forhold. Uttalelser som «-Send ham regninga for redningsaksjonen» er egnet til å skape forvirring rundt helt grunnleggende forpliktelser som går langt ut over et eventuelt politisk ønske om å skattlegge personer som ikke lenger er bosatt i Norge. 

Det kan derfor trolig være nyttig å oppklare noen grunnleggende premisser;

  • Når et skip kommer i havsnød har alle andre skip i nærheten plikt til å bistå for å berge liv og avverge katastrofe. På samme måte vil alle sivile og myndighetsrelaterte beredskapskapasiteter støtte opp om operasjonen når det skjer innenfor norsk søk- og redningsområde til havs. En slik operasjon gjennomføres uten at noen spør om skipets flagg, nasjonaliteten til de ombord eller skipets eierskap. Alle prioriteringer i en nødsituasjon går på å redde liv, miljø og materielle verdier. I den rekkefølgen.
  • Prinsippet om å bistå havarister innebærer at også norske skip som får problemer i andre lands farvann får redningshjelp fra skip og myndigheter der hendelsen oppstår.
  • Så lenge ingen er sterkt å bebreide for en slik redningsaksjon er det heller ingen som får en regning fra det offentlige etter slike hendelser. Slik som det også er for ulykker, branner eller redningsaksjoner på land. For skipsfarten gjelder for øvrig egne regler dersom det for eksempel oppstår oljesøl. I disse tilfellene vil rederiet være ansvarlig uten hensyn til egen skyld og de har også plikt til å tegne forsikring som dekker et slikt ansvar.

Norge har en lang kystlinje,og som en stor havnasjon forvalter vi havområder som er seks ganger større enn vårt landareal. Det er i vår interesse å bistå skip i havsnød i våre farvann. Både for å redde liv, unngå miljøbelastende ulykker og sikre andre verdier. På samme måte vil norske skip få hjelp dersom de får problemer andre steder i verden.

 I debatten henvises det til at beredskapssystemet langs kysten er betalt av norske skattebetalere og at det dermed er urimelig at et rederi med eier som ikke er bosatt i Norge nyter godt av disse kapasitetene. Det er imidlertid ikke riktig at rederiene kan seile kostnadsfritt langs norskekysten. Skipsfarten dekker selv størstedelen av samfunnets kostnader til tiltak for sikker seilas langs kysten gjennom losberedskap- og losavgifter, sikkerhetsavgift og anløpsavgifter i havn.

 I tillegg til dette har vi i Norge store beredskapsressurser som en funksjon av at vi har en stor olje- og gassnæring. Disse ressursene består både av avanserte skip som kan håndtere svært krevende operasjoner og luftkapasitet i form av helikoptre. Ut over dette kommer myndighetenes egne ressurser på sjøen, i lufta og på land, og ikke minst en avgjørende koordineringsinnsats både lokalt og sentralt. Frivillig sektor stiller opp i krisesituasjoner og legger ned en helt uvurderlig innsats. Alle disse ressursene jobber godt og aktivt sammen og utgjør en beredskapstjeneste i verdensklasse.

 Gjennom helgen fikk vi demonstrert denne imponerende innsatsen. Når det som ikke skal skje likevel skjer, er det godt å se et beredskapssystem som fungerer. Det kan vi, og skal vi, være stolte av.