Arendalsuka: Fokus på klima og energi

Fremtidens klima- og energiløsninger var Rederiforbundets hovedfokus under Arendalsuka, der temaene flytende havvind, plast i havet, og energimyter i skipsfarten sto på programmet.

Spesielt stor interesse var det for debatten Hvordan skape et hjemmemarked for flytende havvind? hvor administrerende direktør Harald Solberg etterlyste en klarere strategi fra myndighetenes side.

Ønsker skatteinsentiver for havvind

-Den type insentivordninger som har vært avgjørende for investeringer i olje- og gassnæringen bør også vurderes for utviklingen av  flytende havvind, sa Solberg, og viste spesielt til skattelegging i petroleumsnæringen, samt andre gunstige rammebetingelser.

Astrid Skarheim Onsum, Head of Offshore Wind Power, Aker Solutions, innledet havvind-debatten med et kort foredrag om dagens situasjon.
Her kan du se slides som blant annet viser vindkart over Norskekysten.

Deretter fikk politikerne ordet:

-Vi har alt som skal til for å bli gode på flytende havvind. Unik kompetanse fra olje- og gassnæringen og verdens mest forblåste havområder, men utviklingen kommer ikke av seg selv. Vi må posisjonere oss, tørre å satse. Hvis vi bare venter på at markedet skal styre utviklingen kommer noen andre til å gripe sjansen, og Norge blir satt på sidelinjen, uttalte Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Espen Barth Eide.

Høyres Lene Westgaard-Halle var rørende enig:
-Jeg merker meg innspillet fra Rederiforbundet, og tenker umiddelbart at det vil være interessant å se på skatteprinsippene og andre gunstige rammevilkår for investeringer i flytende havvind. Det haster med å få på plass en nasjonal strategi, her må vi politikere stå sammen om gode ordninger. Jeg er altfor enig med sidemannen her, sa hun og dultet til Barth-Eide.

Spørsmål fra den tettpakkede salen tydet på at politikerne allerede er sent ute. Det haster.

Harald Solberg understreket at norske rederier leverer service og transport av utstyr til installasjoner i internasjonale havvindparker.

-Næringen har kompetansen, norske rederier leverer til havvindparker, bare ikke på norsk sokkel. Det vi venter på er en klar strategi og handling fra myndighetenes side, sa Solberg.

Ber politikerne samle seg om en strategi

Havvind var tema på en rekke debatter under Arendalsuka, en av de mest omfattende ble arrangert av GCE NODE og Telenor Maritime under tittelen Havvind – behov for en nasjonal strategi for å utvikle en eksportrettet leverandørindustri, om bord på Statsraad Lehmkuhl. Rederiforbundets Harald Solberg deltok sammen med blant annet statssekretær i Olje- og energidepartementet Liv Lønnum, Terje Aasland, næringspolitisk talsperson, Arbeiderpartiet og Arvid Nesse, klyngeleder, Norwegian Offshore Wind Cluster, og Leder, Marine Energy Test Centre Norway.

Lønnum åpnet med å vise til Regjeringens strategi for flytende havvind som ble lagt frem i 2018, og minnet om at det i sommer ble sendt på høring et forslag om å åpne området Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland for søknader om vindkraft til havs. I tillegg vil det bli bedt om innspill til området Sørlige Nordsjø II. Utover det hadde statssekretæren få svar å komme med.

Harald Solberg svarte med å be politikerne samle seg om en strategi der gode rammebetingelser blir en del av løsningen:

-Jeg setter stor pris på at regjeringen har lyst ut to områder, men vi mangler fortsatt en helhetlig strategi. Skal vi vente på at flytende havvind blir markedsmessig lønnsomt, så havner vi langt bak. Verden trenger mer energi og vi trenger lavere utslipp, sa Solberg.

Arbeiderpartiets Terje Aasland tok ballen og oppfordret til et bredt politisk samarbeid for å «løfte en næring med et stort globalt potensial».

-Vi må sikre risikoavlastning og støtteordninger på vei til markedsløsninger for flytende havvind, konkluderte Aasland.

Energy Mythbusters

Pågår det en batterirevolusjon? Er hydrogen det ultimate drivstoffet? Er fornybare drivstoff utslippsfrie? Spørsmålene ble stilt i en av de fire debattene under Arendalsuka der Rederiforbundet sto som arrangør. Forskningsleder Anders Valland ved SINTEF loset publikum gjennom noen av de vanligste maritime energimytene, sammen med Rederiforbundets president Lasse Kristoffersen.

Valland om «batterirevolusjon» i skipsfarten:
- Det finnes rundt 90.000 skip i verden på over 100 bruttotonn, og opp mot 150.000 totalt. I mars 2019 hadde 316 av disse batterier. 54 er helelektriske og 243 er hybride.
Valland ønsket ikke å kalle det en  revolusjon, men omtalte det heller som en  evolusjon.

Om hydrogen:
-Hydrogen er et fantastisk grunnstoff, veldig energirikt. Men det krever enorme mengder energi for å produseres, sier Valland.

Selv om Valland brukte tid på å knuse myter, så var han tydelig på at det er mulig å finne gode erstatninger for fossilt drivstoff. Løsningen ligger ikke i én enkelt energikilde, men i ulike energiløsninger for fremtidens maritime transport.

President Lasse Kristoffersen, som også er administrerende direktør i Torvald Klaveness, var mer optimistisk enn SINTEFs forskningsleder, det ble tydelig under en senere debatt arrangert av Arctic Frontiers og Bjerknessenteret for klimaforskning, Teknologioptimisme vs. tøffe valg.

-Vi har dårlig tid, men den gode nyheten er at teknologitransformasjonen går fort, sa Kristoffersen, og viste til egne erfaringer fra Kina der han hadde sett en «enorm miljøoppvåkning» bare de siste fem årene.

- Personlig mener jeg at vi i maritim sektor godt kunne diskutert et globalt avgiftssystem for CO₂ for å møte IMOs ambisjoner om klimagassutslipp, sier Kristoffersen.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg, som også deltok i debatten, ønsket ikke å kommentere konkrete utspill, men understreket at vi må ha «ambisiøse klimamål».

Gi plasten en verdi, så skaper vi industri

Hvert år havner over 8 millioner tonn plastsøppel i verdenshavene. Rederiforbundet har i samarbeid med WWF og 16 andre aktører startet Circular Cleanup-prosjektet for å utvikle nye løsninger for renere og plastfrie hav.

Debatten Plastic Fantastic stilte spørsmålet: Hvordan kan organisasjoner, næringsliv, akademia og det politiske Norge samarbeide for å forhindre marin forsøpling? 

Bård Vegar Solhjell, generalsekretær WWF, var tydelig på at selv om en plukker søppel til en «ser mannen med ljåen» må løsningen ligge i å stanse tilførselen av ny plast til havet.

-Vi henter opp verdifull fisk, og verdifull olje fra havet. Gir vi plasten en verdi, henter vi opp den også, kommenterte direktør Harald Solberg. Han minnet om at Norge har kompetanse til å bidra globalt, både innenfor maritim virksomhet og avansert avfallshåndtering. 

Kristine Berg, rådgiver for sirkulær økonomi, i TOMRA, innledet med fakta om dagens situasjon:

-Vi taper årlig mellom 50 - 80 milliarder amerikanske dollar i materialverdi fordi vi ikke resirkulerer plastemballasje som kastes i havet. Og det er bare emballasjen, understreket hun.

Statssekretær i UD, Marianne Hagen, som var del av panelet, har både et profesjonelt og et personlig engasjement i saken. Hun noterte ned forslag om å gi Kystverket ansvar for plastavfall i sjøen, på samme måte som de har ansvaret for oljeutslipp og mente dette var «interessant». 

-Det er mulig å ta tak i problemet på egenhånd. På fem måneder kvittet Hurtigruten seg med all engangsplast på våre skip, utfordret, Anne Marit Bjørnflaten, direktør for bærekraft og samfunnskontakt i Hurtigruten.

IKEAs representant for bærekraft var blant de mange tilhørerne i salen, og ønsket straks å få vite hvor Hurtigruten fikk tak i de nye, plastfrie uniformene.

Et siste spørsmål til panelet gikk på sommerens debatt om klimaskam, der både flyskam og båtskam er blant nyordene.

-Det er ingen som har forandret verden ved å sitte hjemme og skamme seg, kommenterte Harald Solberg, og fikk umiddelbar støtte fra WWFs generalsekretær.

Skam motiverer ingen til handling. Løsningen ligger i et tett samarbeid mellom myndigheter og næringslivet, lød oppsummeringen fra Bård Vegar Solhjell.