Regjeringen la frem en offensiv maritim strategi i 2015 med viktige grep for å styrke det norske flagget og konkurransekraften til både norske sjøfolk og maritime bedrifter som opererer i en tøff internasjonal konkurranse. De innførte endringer i nettolønnsordningen og startet oppmyking av fartsområdebegrensningene i NIS innenfor utenriks kystfart, utenriksferger og på norsk sokkel.
- I en tid der markedsforholdene er særlig utfordrende, er det ekstra viktig at den maritime politikken er forutsigbar og konkurransedyktig. Strategien legger til rette for omstilling og innovasjon for å høste av fremtidens store maritime muligheter, sier Ringdal.
Etter flere år med nedgang i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), er trenden nå snudd. I 2016 ble 104 skip flagget inn i NIS, og NIS-flåten teller nå 582 skip, i følge Sjøfartsdirektoratet. 35 av skipene som flagget inn i NIS i 2016 kan relateres til endringene i fartsområdebestemmelsene.
-Gjennom oppmyking av fartsområdene legges det til rette for en positiv utvikling med flere skip under norsk flagg. Dette vil bidra til å styrke Norges tyngde og innflytelse internasjonalt, sier Amund Drønen Ringdal.
Norge er en av verdens ledende maritime nasjoner. Mer enn 110.000 mennesker skaper nå hvert år verdier for 175 mrd. kroner i Norge, og norske rederier har en årlig verdiskaping på over 100 mrd. kroner. I flere kommuner langs kysten står maritime bedrifter for mer enn halvparten av inntektene og arbeidsplassene.
